Impresjonismen var en kunstretning som var mest populær på den siste tredjedelen av 1800-tallet. Historisk ser man på denne perioden til å vare fra 1874-1886, ettersom det det var 8 impresjonistiske utstillinger i denne perioden. Kunstnerne var opptatt av å fange stemninger og det skiftende lyset, og de la ikke særlig vekt på å etterlikne og fortelle noe om samfunnet de levde i, slik som realistene gjorde. På grunnlag av at de prøvde å vise frem det skiftende lyset, var de svært glade i friluftsmalerier. Det var også vanlig at malerne malte de samme motivene på forskjellige tider av døgnet, slik at lysets forandringer ble enda mer tydeligere. Derfor måtte malerne male svære raskt, og om det gikk for lang tid begynte de ofte på et nytt maleri. Derfor kan man ofte finne de samme motivene i serier. Selve ordet impression betyr inntrykk, og det er dette som er grunnlaget for navnet på perioden. Navnet kom av et av Claude Monets malerier, Impression soleil levant, som på norsk betyr inntrykk av solnedgang. Dermed blir Monet kalt impresjonismens far, men mer om han kommer senere.

Impression Soleil Levant av Claude Monet. Det var dette maleriet som ga navn til stilperioden.

Menneskene i de impresjonistiske maleriene kan ofte sees i samhandling med hverandre, og de er som regel malt i deres naturlige miljø. Mange av motivene kommer fra Paris og miljøet rundt, hvor man kan se mennesker på caféer, restauranter, i parker, på jernbanen og rundt om i byenes gater. Man var opptatt av å skildre det moderne liv, og dermed er mange av motivene fra byområder. Det finnes også motiver fra denne tiden som ikke inneholder mennesker. Eksempler på dette er Monets malerier av vannliljedammen. Dessuten var man opptatt av å skildre de atmosfæriske stemningene, som for eksempel damp og tåke.

Det som er spesielt med teknikken i denne perioden var at kunstnerne veldig sjelden blandet malingen før den kom opp på lerretet, og at de heller blandet små ”prikker” med hverandre. Maler man slik med blått og gult sammen, vil man få inntrykk av at det er malt med en grønn farge. Man var også opptatt av å ikke bruke for mye svart, grått og brunt i maleriene slik at de fikk et klarere uttrykk. Samtidig ble man mer opptatt av at solens skygger ikke er grå, men at skyggen får komplementærfargen. Sollysets komplementærfarge blir dermed fiolett. Impresjonistene var også veldig glade i og male med store, brede penselstrøk. Derfor kan det som oftest være vanskelig å se noe annet enn store samlinger av maling når man står nært et impresjonistisk maleri. Man ser ikke motivet før man kommer et stykke å avstand.

Viktige kunstnere i denne perioden var Claude Monet, Edgar Degas, Auguste Renoir og Henri de Toulouse-Lautrec. Nå skal vi ta en nærmere titt på en av dem, nemlig Claude Monet.

Claude Monet ble født 14. November 1840 i Paris, men han vokste opp i den franske byen Le Havre. Mens han bodde i Le Havre utviklet han seg til en dyktig karikaturtegner, og han gikk også på en tegneskole i byen. En dag så kom han i kontakt med en kunstner som var svært dyktig på landskapsmalerier. Det var da han fant ut at han hadde et talent for landskapsmalerier, og han begynte dermed å jobbe innenfor denne retningen. I 1870 flyttet han til London ettersom det var krig mellom Frankrike og Tyskland. Da han vendte tilbake til moderlandet, bosatte han seg i Paris. I 1873 maler han Impression Soleil Levant og året etter kommer den første impresjonistiske galleriutstillingen. Der stiller han ut maleriene sine i samarbeid med en nyopprettet kunstnergruppe kalt: Société Anonyme des Artistes, Peintres, Sculpteurs, Graveurs. Her finner man andre kjente kunstnere som for eksempel Renoir, Pissaro og Sisley. I 1879 dør kona hans, og han flytter derfor fra Paris. Han kjøper et hus i Giverny, og han blir der resten av livet sammen med sin andre kone. Ved huset i Giverny anla han en stor og flott hage. Denne hagen har ofte blitt motiv for Monets malerier.

Dette er et fotografi fra Monets hage i Giverny.

Her kan man se et av Monets malerier fra hagen. Legg merke til broa som er den samme som i fotografiet overfor.

Monet var også svært glad i å reise. Han ble kjent med den norske kunstneren Fritz Thaulow og han kunne fortelle om hvordan lyset forandret seg på vinterstid i Norge. Dermed reiste Monet til Norge, og han besøkte Sandvika som er et lite sted utenfor Oslo. I 1907 hadde synet hans blitt svært dårlig og han lot seg derfor operere. Han fikk nesten alt synet tilbake, og han kunne fortsette og male slik som han hadde gjort tidligere. På slutten av hans liv led han av lungekreft, og 5. Desember 1927 dør han og blir begravet i Giverny.

Monet vokste opp i en tid hvor det realistiske maleriet var gjeldene, og han syntes nok at disse maleriene var litt kjedelige. Han var mer opptatt av skiftningene i lyset, og hvordan de ulike fargene kunne danne ulike kombinasjoner. Dermed ble han nesten som er lys- og fargeforsker som brukte et kritisk øye på hvordan han så virkeligheten. Derfor jan man ofte se maleriene hans i serier, eksempler på dette er maleriene han lagde av katedralen i Rouen. Han var ikke særlig opptatt av det som hadde blitt malt tidligere, men han så ofte på kunstnerne fra hans samtid. Monet var også opptatt av japansk kunst. Som tidligere nevnt ble han kalt impresjonismens far, og det er nok ganske så riktig ettersom han var en av de første rendyrkede impresjonistene.

The Parc Monceau – en analyse

The Parc Monceau

Tittel: The Parc Monceau

Kunstner: Claude Monet

År: 1878

Teknikk: Olje på lerret

Format: Stående, 73*54 centimeter

Hvor: The Metropolitian Museum of Art, New York

Maleriet er et landskapsmaleri, og det er brukt oljemaling. Det er veldig impresjonistisk, og man kan enkelt se de ”hakkete” penselstrøkene hans. Det er også et ganske dagligdags motiv fra en park i  Paris, Frankrike, hvor folk har samlet seg i det herlige været. Lyset spiller en viktig rolle i dette maleriet. Som sagt var det viktig med lys i den impresjonistiske perioden, og dette maleriet finnes også i fire andre versjoner hvor man kan se det skiftende lyset. Maleriet skildrer altså det dagligdagse livet i Paris på 1870-tallet, og det er dermed et informativt maleri. Monet ønsker også å vise oss en stemning med dette maleriet. For min del er det en følelse av indre ro og harmoni.

Motivet viser en masse trær og gress, godt over 20 mennesker, en bygning, og en sandvei. Menneskene i maleriet har på seg fine klær. Lange kjoler og sort dress. De fleste kvinnene har et hodeplagg, og det samme har mannen. Det er en del barn som leker rundt på bildet. Det er også mye sollys i maleriet som slipper gjennom bladene i trærne. Jeg vet ikke hvem personene på bildene er, og jeg tror kanskje det bare er tilfeldige mennesker som var i parken den dagen Monet malte. Han var jo opptatt av å fange stemninger og det dagligdagse livet, og dermed trenger han ikke å ha noe spesielt forhold til menneskene på maleriet.

I forgrunnen ser vi grønt gress hvor lyset skinner igjennom trærne. I mellomgrunnen befinner menneskene seg, og de fleste av dem i skyggen. I bakgrunnen kan vi se enda flere trær og en bygning som bader seg i solen. Så lyset er tydeligst i forgrunnen og bakgrunnen, mens i mellomgrunnen er det mest skygge. Vi ser motivet fra øyehøyde, og det er verken brukt fugle- eller froskeperspektiv. Trærne får nesten menneskelige egenskaper ved at de bøyer seg over og beskytter menneskene fra sollyset.

Fargene er enkle og det er ingen farger som tydelig skiller seg ut. Alle fargene blander seg fint med hverandre og det skaper en fin harmoni Det er stor overvekt av grønne valører, men dette er mye på grunn av trærne og gresset. Det finnes komplementærkontraster i maleriet. For eksempel mellom de grønne områdene og den røde paraplyen som er plasser nesten midt i maleriet. Det er også kontraster mellom det kalde og det varme. Her er det spesielt i trærne hvor de gule områdene er varme og mer blågrønne er kalde.  Dette finnes også mellom de to paraplyene på bildet. En rødoransje og en blålilla. Altså: en varm og en kald. På sandveien kan man også se at Monet har brukt fiolett som komplementærkontrast til sollyset.

Jeg vet ikke hva Monet ønsker å vise oss med dette maleriet, men han vil nok prøve å skildre det dagligdagse, moderne livet og det er et veldig fint motiv. En nydelig park en sommerdag. Det blir nesten som en reklame for denne parken i Paris. Jeg får i hvert fall veldig lyst til å reise dit! Det er ikke sikkert det er noen dypere mening enn å vise en vakker sommerdag i Frankrikes hovedstad. Motivet gir oss en slags indre ro og mye av grunnen til dette er på grunn av de harmoniske fargene. Det gir også en lystig stemning. Etter det jeg har lest om denne parken, så passer det med inntrykket jeg får av maleriet. Det er store trær der, og den har en helt spesiell stemning. Det er hit innbyggerne i Paris drar når de ønsker å slippe unna storbyens mas.

EDIT: Jeg glemte jo helt å forklare hvorfor jeg valgte dette maleriet! Jeg valgte dette maleriet fordi jeg er veldig interessert i Monets kunst, og jeg synes det ville være fint å vise frem noe av den kunsten som kanskje ikke er så kjent blant allmenheten. Samtidig er dette et av mine favorittmalerier fordi det illustrerer min idé av den perfekte sommerdagen. Så enkelt og greit som det! 

Kilder:

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Impresjonisme

http://snl.no/impresjonisme/retning_i_billedkunst

http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/impresjonismen.pdf

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Claude_Monet

http://images.metmuseum.org/CRDImages/ep/web-large/DT1889.jpg

http://www.metmuseum.org/Collections/search-the-collections/110001555?rpp=20&pg=1&ft=the+parc+monceau&pos=2

Læreboka: Kunst og formkultur 3

Arkiekturen på 1700-tallet i Europa går under noe en stil som kalles rokokko. Disse bygningene er enklere i stilen enn den vi kjenner fra barokken, for det var ikke lenger så viktig å imponere med prangende byggverk. Derfor er det ikke spesielt høye eller store. Hôtel de Matignon er et eksempel på et bygg i denne stilen. Vi kan se enkle ornamenter over dørene og vinduene, men dette er ikke noe som preger bygget nevneverdig.

 

Bygget har høye vinduer, men dominerer ikke i høyden. Midtpartiet med hovedinngang er trukket litt frem. 

 

I Norden ble ikke rokokkostilen populær før på 1730/1740-tallet. Denne stilen avvek noe fra den franske ved at man valgte lysere farger, og sneglehusornamenter ofte var symmetriske.  Byggene fikk mot midten av 1700-tallet takstein, og hoveddørene fikk vakre innramminger. Dette er kanskje den største forskjellen mellom den europeiske og nordiske byggestilen. Andre forskjeller var at byggene i Norden ble oftere bygget i tre, mens de europeiske ble bygget i stein. Men vi har også bygg i stein i Norden, og dte ble sent på 1700-tallet vanlig å male bygningene i flotte farger. Et eksempel på dette er Kina slott på Drottningholm.

Dr. Tulps Anatomiforelesning av Rembrandt

Stridigheter. Kirken. Prakt og glans. 30-årskrigen. Maktkamp. Kobberstikk (Jacques Callot). Grafisk blad. Frankrike: klassisk. Italia: original. Signalbygg. Ludvig 14. og Versailles (1660-årene). Speilsalen. Fasade_ halv kilometer. Eneveldet. Komposisjon uttrykker makt. Rigaud og Rembrandt. Ideer fra renessansen. Giovanni Lorenzo Bernini: arkitekt, byplanlegger, billedhugger og interiørarkitekt. Roma og Petersplassen. Store kontraster. Lys og skygge. Italias storhetstid. Dybde og rom. Tekstur. Virkelighetsnært. Apollon og Daphne.  Fontener. Fontana di Trevi. Michelangelo da Caravaggio. Clair-obscur. Les Invalides. Hager: Strenge, geometriske former. Kors. Nicolas Poussin. Claude Lorrain.

La vocazione di San Matteo – Caravaggio

Meg: Skygge. Mørkt. Dystert. Alvorlig. Diskusjon. Kamp. Skittent.

Elev 1 (jente, 18): Nedstemt. Trist. Kjellerlokale. Fyllefest/lureri.

Elev 2 (gutt,16): Trussel. Mørkt. Søkelys. Rike. Spørsmålstegn. Konspirasjon.

Elev 3 (jente, 18): Skummelt. Detaljert. Skjulested. Grumsete. Kontrastfyllt.

Judith slaying Hornofernes – Artemisia Gentileschi (1612)

Dette bildet av Judith som slakter Holofernes er malt i en tidsperiode vi kjenner som barokken. Det ser vi blant annet gjennom selve motivet. Det er store kontraster mellom det mørke og lyse. Hun er fullt levende mens han er døende/død og så videre.

Meg: Alvorlig. Dramatikk. Mørkt. Dystert. Kraft. Makt. Ekkelt.

Elev 1 (jente, 18): Voldelig. Lei. Nødvendig. Misbruk?

Elev 2 (gutt, 16): Vold. Drap. Voldsomt. Dramatisk. Litt ekkelt. Kvinnekamp.

Elev 3 (jente, 18): Creepy. Veldig realistisk. Voldelig. Kontraster. Nydelige stoff. Rolige, men allikevel dramatisk.

Ballet School – Edgar Degas (1873-1875)

Meg: Lyst. Levende. Flytende. Positivt. Arbeid. Disiplin. Beherskelse.

Elev 1 (jente, 18): Lystig. Livlig. Lysbetont.

Elev 2 (gutt, 16): Livlig. Hyggelig. Masse lys. Positivt. Fremtid. Fellesskap.

Elev 3 (jente, 18): Koselig. Glad. Lyst. Litt utydelig.

Julie Mehretu – Stadia II (2004)

Meg: Kaos. Struktur. Lyst. Fargerikt. Litt sånn som det ser ut inni hodet mitt. Fest. Natur.

Elev 1 (jente, 18): Uforståelig. Storby. Fine farger.

Elev 2 (gutt, 16): Kreativt. Litt kaotisk. New York. Taxi. Positivt. Høye lyder.

Elev 3 (jente, 18): Moderne. Urbant. Bymiljø. Fargespill. Nøye. Gjennomført.